Sonja og Diana om korona

Intervju med de to hundene til Valentin om hvordan de opplever koronatiden.

Intervjuer: Hei! Kan dere introdusere dere selv? 

Sonja: Jeg heter Sonja og jeg er den ene søsteren til Valentin 

Diana: Jeg heter Diana og jeg er den andre, tjukkere søstera til Valentin 

I: Har du noen tanker angående dagens situasjon med koronapandemien? 

S: Ja, voff! Mamma og broren min sitter hjemme hele dagen og passer på at vi ikke finner på at vi ikke river huset ned. Det er kjempeirriterende. Heldigvis får vi løpe rundt i alle rom. Det er kjempegøy å bjeffe på forbigående og spytte på vindusrutene. 

D: Mesteparten av tiden sitter mamma og Valentin foran de lysende platene sine og ser veldig opptatte ut. Av og til sitter de og prater med disse lysplatene sine, og gjett hva! Det er noen som svarer dem! 

S: Det verste av alt er at vi kjeft når vi prøver å være med i samtalen. Likevel er det positivt at de sitter hjemme. Hvis vi må på do eller bare føler for å gå ut, trenger vi bare å mase på dem. Da får vi det som vi vil. 

I: Hvordan går det når dere er ute på tur? 

D: Det er veldig rart. Ingen vil klappe oss lenger, jeg forstår meg ikke på det. Se på meg! Når de først snakker med folk står de alltid langt fra hverandre. 

I: Merker dere noen andre forskjeller i hverdagen? 

S: Mamma og Valentin spruter stadig illeluktende veske på hendene og gnir det godt inn. 

D: Fysj og fysj, for en lukt! De er virkelig rare. 

S: Det er galskap spør du meg. 

I: Er dere ofte ute nå for tiden?  

D: Ja! I det siste har vi vært mye oftere på lange turer. Vi møter vi overraskende mange mennesker i fjellet, både med og uten hunder.  

S: Tenk at Valentin har begynt å kjøre bil! Nå sitter vi ofte alle fire i bilen på vei til et nytt sted å gå på tur. 

D: Mamma sier at det er akkurat passelig for han å kjøre nå som veiene er mindre trafikkerte. 

I: Får dere noe besøk? 

S: Vi pleide jo tidligere å få besøk av folk. Vi ble ofte klappet av gjestene, det var så koselig. 

D: Menneskene har jo blitt helt sprø. Det er jo ingen som kommer på besøk lenger. 

I: Får dere masse oppmerksomhet nå som alle sitter sammen i huset? 

D: Tja, de er i hvert fall hjemme. Dessverre sitter de som sagt store deler av dagen fremfor disse lysplatene og ser alvorlige ut. Vi prøver å dra dem med på lek, men ofte svarer de med rare ord som innleveringsfrister og vurdering. 

I: Har dere merket noe mere uvanlig i det siste?  

S: Nylig satte mamma og Valentin seg i bilen og dro av gårde uten oss… 

D: UTEN OSS!! Tenk, uten oss! 

S: Vi måtte sitte hjemme hele dagen, vi fikk ikke gå i stuen engang.  

D: Vi måtte skikkelig på do. Heldigvis kom de hjem i tide. 

S: Da de kom hjem, hadde med seg mange poser med godiser. Det hjalp. 

I: Hvorfor var vekke hele dagen da? 

S: Mamma sa at de var på skolen og på jobb. 

D: Vi var så bekymra for at det kom til å bli sånn hver dag. Heldigvis ble de hjemme etter det.  

I: Hvordan skal dere feire 17. Mai i år da?  

S: Vel Valentin snakket om at vi skulle være med i båt-parade fordi at det ikke er lov for mange mennesker å gå i tog sammen.  

D: De snakket om å ta oss med. 

S: Vi synes det er litt skummelt, ute på dypt vann. 

I: Jaja, skal dere på hundehotell til sommeren da?  

D: Mamma har dessverre avlyst det ettersom grensene til utlandet er stengt og de ikke får lov til å fly. Vi gledet oss til å være i en stor inngjerding, og løpe sammen med andre store hunder. 

S: Det som da er bra er at Valentin og mamma kommer nok til å ta oss med på noe gøy. 

I: Tusen takk for intervjuet om deres tilværelse i koronasituasjonen. 

S & D: Takk selv for at vi fikk din oppmerksomhet,  

D: Nå kan du få klø meg på ryggen. 

S: Og bak øret! Uff da, det er jo koronatider … sukk. 

I: Kanskje neste gang… Ha det bra! 

S&D: Ha det! Voff, bwoff! 

Skrevet av Valentin, 10B